Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
Jeg har alltid følt at jeg har det mer i hendene enn i huet, men så henger dette kanskje mer sammen enn man skulle tro. Den svenske hjernekirurgen og professoren Gøran Lundborg sier nemlig at hendene er en slags ytre hjerne, eller en forlengelse av hjernen. Han sier det er problematisk for hjernen når vi slutter å bruke hendene til mer enn å trykke på tastaturer og skjermer. Det kan rett og slett være farlig for hjernens utvikling fordi det er så ufattelig mange viktige koblinger mellom hjerne og hånd som vi går glipp av. Jeg kommer fra en slekt som alltid har snakket med hendene, ja- vi har det i kjeften også, det er sjeldent stille rundt et middagsbord. Men med en oldefar som er teatermaler, en onkel som er tegner, en mor som er kostymedesigner og keramiker og en bestemor som er vever har vi alltid nærmest sett på det som en nødvendighet for å ha det bra å uttrykke oss og arbeide med hendene. Det var nok her vi hadde minst grenser hjemme også da jeg vokste opp. Det var lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem. Vi fikk sage, spraye, lime, sy- det var hytter og olabiler og klorbleika jeans og de rareste kostymer. Jeg lærte å spikke før jeg lærte å sykle. Jeg har noen absurde minner av at jeg bruker stikksag til å skjære ut flammer som skulle spikres fast bak på en olabil som vi lagde av hjulene fra to barnevogner funnet på loppemarked, et akebrett og en sponplate. Mestring fikk jeg ikke på skolebenken, men når jeg lagde ting. Men hendene er i krise. Og da er hjernen i krise. Kunst og håndtverksfaget nedprioriteres og lærere omtaler elever som fingerblinde. De vet ikke hvordan en saks fungerer, har aldri holdt i hammer og spiker og finmotorikken er helt ute å kjøre. Tenk så mye praktisk matte det er i søm og sløyd. Tenk så viktig det er å ha tilgang på utfordringer som stimulerer kreativitet, hjerne og finmotorikk- som ikke er på en skjerm. Og det psykiste- håndarbeid er en fantastisk kilde til flytsonen. Der man ikke er selvbevisst, timene flyr og hjernen dusjes i dopamin og seratonin! Så, finn frem lim, stoffer, doruller og maling og la det flyte! Kjøp kreative gaver til barna til jul og la oss gi hendene den statusen de fortjener!
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) 👋Hils på Åse. Vårt rykende ferske mønster- en omslagsbluse med drapering i livet og en utringning som går litt opp i nakken- inspirert av garderoben til en svært ikonisk Åse. ❤️Jeg elsker alt som heter Åse jeg!❤️ ♻️Mønster og masse passende overskuddstekstiler, som dette i lyseblå poplin bomull finner du på Fæbrik.no 📍🏬 Besøker du vår fysiske butikk i @oslobukta kan du også prøve blusen i forskjellige størrelser og kjenne på de deilige stoffene.
(Reklame) På jakt etter litt grønnere julegaver i år som stimulerer kreativiteten?🌿 Vi lover: de føles like fine som de høres ut i videoen her 🤍✨ 📍 Dronning Eufemias gate 55 ⏰ Man–lør 10–18 (og søndagsåpent 7., 14. og 21.des kl 14–18)
